I norsken skulle vi lage en sammensatt tekst med utgangspunkt i "Novelle" skrevet av Dag Solstad. Dette er resultatet gruppen min endte opp med:

GoAnimate.com: novelle

Særemne tidslinje

Lurer på om jeg skal vise denne i klassen i morgen. Det er en veldig kort tidslinje med de forskjellige verkene som jeg har jobbet med i særemnet. :)

Davina A. on Dipity.

Håper forresten jeg ikke kaster opp i natt. Har vært veldig kvalm i dag. Grøss

Litterært Program

På mandag skal vi ha fremføring av vårt litterære prosjekt. Gruppen min har valgt temaet hvordan barnelitteraturen har endret seg siden 1900 tallet og frem til idag. Vi trekker fram kjente og kjære forfattere som bla. Astrid Lindgren og Anne-Cath Vestly. Victor på gruppen skal til og med spille Thorbjørn Egner (!).

Siden vi fikk litt for liten tid på skolen til å jobbe med prosjektet tok alle fire studiedag på torsdag for å jobbe med oppgaven. Vi hadde fått låne mikrofon så valget falt på å lage et radioprogram. Gruppen var ikke spesielt motiverte, men humøret tok seg opp da Chelsea møtte opp med både potetgull og sjokolade. Alt var dermed klart til å lage et fantastisk radioshow.

I begynnelsen brukte vi evig lang tid på å spille inn. Ingen av oss var vant med å høre sin egen stemme og flere av oss ble nervøse og misfornøyde. Tungekrøll og latterkramper hende trutt og stadig også. Etter vel 5 timer var produktet ferdig og vi var godt fornøyde med vår egen innsats. Nå gjelder det bare å se hvordan det blir mottatt i klassen. :)

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen er i dag en verdenskjent dramatiker. Hans "Dukkehjem" er verdens mest spilte skuespill verden over. Til tross for at hans verker ble skrevet for rundt 150 år siden, er det hans svært moderistiske tanker som gjør Ibsen er like aktuell i dag.

Ibsens karriere startet svært romantisk og til tider nasjonalromantisk. Norge var et flott land og et fantastisk sted å leve med flotte mennesker og vakre dikt. Derfor blir "Å sette prblemer under debatt" sagt av Georg Brandes sett på som revolusjonerende og et slags vendepunkt i Henrik Ibsens forfatterskap. Her var det det realistiske og virkelighetens problemer som skulle ut og fram i lyset. Ibsen ble svært opptatt av kjønnrollene i samfunnet og ekteskapsproblemer. Dette kan man blant annet se i "Et Dukkehjem" (1879) og i "Hedda Gabler" (1890). Ibsen var en svært tvetydelig mann, han lar seg i store grader bli påvirket av samfunnet rundt seg, dette kan en se i slutten av "et dukkehjem" der Nora endelig får en lykkelig slutt på ekteskapet.

Den retrospektive metoden er en kjær metode i alle av Ibsen sine verker. Det vil si at publikum ikke får vite noe mer enn akkurat det personene i stykket får. Dette er et spennende virkemiddel som gjør publikum nysgjerrig fordi man ikke vet alt om alle. Dette er svært tydelig i "Gengangere" som er et svært dystert stykke. Der er Ibsen tydelig påvirket av naturalismen og at arv og miljø er svært avgjørende for menneskene. Til tross for at stykket bare kom to år etter "Et dukkehjem", er det ikke noe optimisme i "Gengangere" slik det er i slutten av "Et dukkehjem" og Noras liv.

Så over til noe litt annet. Henrik Ibsen er, som sikkert de fleste allerede vet, en sentral del av det vi kaller for ”det moderne prosjektet”. Men det er lett å skille mellom ”det moderne gjennombruddet”, ”det moderne prosjektet” og ”modernisme”. Mye av det er likt og henger godt sammen, men likevel er det noen viktige forskjeller man bør unngå å blande. Kort sagt er ”Det moderne gjennombruddet” en tid som fant sted på 1870-tallet. Det som tidligere var preget av nasjonalromantikken og poetisk realisme fikk motvind av Georg Brandes som insisterte på at kunstnerne heller burde begynne med å ”sette problemer under debatt”. Modernistisk tankegang derimot kan sies å være at menneske legger stor vekt på at menneske er et individuelt individ med både makt og evne til å forandre verden til et bedre sted ved hjelp av ny teknologi, vitenskap og eksperimentering. ”Det moderne prosjektet” er et langt mer omfattende epoke. En kan si at ”det moderne prosjektet” strekker seg helt tilbake til opplysningstiden, da mennesket begynte å interessere seg mer for teknologi og vitenskap. Det moderne prosjektet er troen på mennesket, troen på teknologien, troen på vitenskapen, troen på framskrittet og ikke minst troen på at naturen kan skilles fra det reiligiøse.

Bilde: wikipedia.no

Det moderne gjennombruddet

KARENS JUL


Nå har jeg sittet og lest Amalie Skrams "Karens jul". Det første som slo meg var at den minnet meg littegranne om Alexander Kiellands novelle "Karen". Mulig det bare er navnet, men begge to er skrevet på slutten av 1800-tallet og handler om en ung jente med navn Karen. I "Karen" er jenta gravid, mens i "Karens jul" har jenta en nyfødt unge.


Kort sagt handler novellen om en Karen. Hun har akkurat født et lite barn, men hun er veldig fattig og søker derfor ly i et gammelt skur. Hun blir oppdaget av en politimann som forteller henne at hun må finne et annet sted å bo før det er gått tre dager. Innen den tid dør både hun og barnet. Uansett, jeg syns denne historien er døds tragisk og veldig trist. Jeg elsker "Karen" av Aleksander Kielland, og selv om jeg leste den i tiende klasse (med andre ord; for tre år siden) så husker jeg historien veldig godt enda. Og det tror jeg at jeg også vil gjøre med "Karens jul."


Siden teksten er skrevet i 1885 går novellen inn under epoken naturalismen. Forfatterene var opptatte av at forholdene på landsbygda ikke alltid var rosenrøde og at virkelighetens skygge skulle fram i lyset. Amalie Skram var glad i å detaljere sine fortelinger, også dette er typisk for naturalismen. Fortellingen er kritisk til kvinnens stilling i samfunnet, det var også resten av Amalies romaner og noveller.

Bilde: Amalie Skram. Wikipedia